Vi har laget et drama i norsken. vår gruppe lagde en komedie og vi skulle vise eksempler på en god lærer og en dårlig lærer. I dramaet spiller jeg en gangster, han kaller seg B-dog og han er en rapper. I "klassen" vår hadde vi en nerd, en emoe, en berte og en sportsfreak. Den første læreren var dårlig: hun var rar og kunne ikke faget sitt. Den andre læreren var bra: hun var litt streng og kunne faget sitt. Når vi lagde komedien kom vi alle med eksempler på gode og dårlige lærere. Etter vi var ferdige med lærerene lagde vi elevene.

Appelsinpiken
Appelsinpiken handler om Georg. Georg mistet faren da han var seks år gammel. Men på 16 års dagen får han et brev fra faren. Det er påske og han skal ut på vidda og se etter en komet. På toget opp begynner han å lese brevet, han blir fort hekta. Det er en historie om farens første og eneste kjærlighet; appelsinpiken. Faren til Georg, Jan Olav, studerte medisin da han møtte appelsinpiken, første gang var på trikken. Etter det begynner han å se henne overalt. Men så, plutselig sa hun at de ikke kunne møtes før om et halvt år og hun var borte. Oppe på hytta møter Georg Stella, hun går fra hytte til hytte med noen venner og broren. Georg som egentlig bare skulle se på kometen ble med dem til neste hytte.
Jeg likte filmen godt, den var søt og den var morsom.

Hodejegerne ble skrevet av Jo Nesbø og gitt ut i 2008. Hodejegerne handler om hodejegeren og kunstyven Roger Brown. Når Rogers kone Diana introduserer Roger til Clas Greve, Clas er ikke bare perfekt til toppstillingen i GPS firmaet Pathfinder. Han er også i besittelse av et Peter Paul Rubens første kunstverk, Jakten på det kalydonske villsvn. Dette bilde er nesten uvurderlig og Roger er villig til å gjøre hva som helst for å få tak i det. Jakten resulterer i en kamp om liv og død hvor Roger blir overlatt til seg selv, uten noen å stole på
Jeg likte ikke boken så godt. Den var spendende og det var vanskelig å legge den fra seg, men den var bare ikke helt sjangeren for meg. Dette er den første Jo Nesbø boken jeg har lest og jeg kommer nok til å lese flere, for det var ikke måten boken var skrevet på som gjorde at jeg ikke likte den, men bare handlingen. Jeg har hørt mye bra om Jo Nesbøs bøker og er sikker på at mye av det er riktig, for måten Nesbø skriver på er spesiell, han drar deg inn i handlingen selv om du egentlig ikke vil være der, og tvinger deg til å lese videre.